Doctor's orders!

Etter at ryggen til undertegnede gikk fullstendig i vranglås, anbefalte kiropraktoren min (i tillegg til akupunktur, massasje og knekking) å gå som mye som mulig. Det er ikke det verste å bli pålagt :) Så det ble en tur ved Lutvann og en tur rundt Østensjøvannet i herlig solnedgang.

Tur til Vrågåvarden

Fredag formiddag kjørte vi oppover Numedalen til Rollag, gjennom Rollag sentrum, videre på bomvei fordi avslappede skogssauer som lå og slappet av i sola i veikanten, og opp til parkeringsplassen der vi skulle begynne turen opp til Vrågåvarden.
Første delen av turen gikk på brei grusvei opp til snuplassen der man tar av inn i skauen, på vei inn til Fløtterudseter.

Fløtterudseter var et slippsted under 2. verdenskrig. Høsten og vinteren 1944-1945 var en av cellene  Milorg. hadde under våpen i Numedal stasjonert på der. Avdelingen var under ledelse av Lingekarene Arne Kjelstrup og Eldar Hagen. De var opplært i England og kommet for å lede operasjon "Starlight" som dekket Kongsberg og Numedal. Cella på Fløtterudsetra bestod av karer fra gårdene i nabolaget som alle var innrullert i Hjemmestyrkene. Hovedoppgaven til karene ble å ta i mot "slipp" som kom med fly fra England våren 1945. Slippene bestod av mat, uniformer, radioer, våpen og ammunisjon. Den 18. april 1945 ble det sluppet 26 containere og 3 pakker med mat og forsyninger, og 24. april kom det en våpenlast som bestod av 26 containere og 3 pakker. Containerne var utstyrt med fallskjerm og veide ca 200 kg. Våpenslippene bestod av Bren maskingeværer, Lee-Enfield geværer, Stengun maskinpistoler, U.S. Karabiner, Bazookaer, ammunisjon og Plastic sprengstoff til bruk ved sabotasjer. Oppgaven var så raskt som mulig å skjule containerne og frakte innholdet til forskjellige gjemmesteder. Når særmeldingen "Hitler med Bazooka" kom, måtte "gutta på skauen" gjøre seg klare til å varsle flyene med lyssignaler for å vise slippstedet og at de var klare til å ta imot lasten.

Det er faktisk en minnestein for et slikt slippunkt rett utenfor hyttevinduet vårt på Blåberg.

Fra Fløtterudseter kom vi inn i gjenvokst gammelskog og så ut på åpne, bare fjellpartier. Etter å ha gått opp til toppen av fjellet, ned i en liten dal, og så en bratt skråning, kom vi opp til Vrågåvarden.

Vrågåvarden ligger 788 m.o.h. og navnet betyr stedet der en kan se krig eller ufred. "Ein må sjå til norrønt språk. Da finn ein (v)råg som tyder ufred, krig, og den andre stavinga er gå, det tyder sjå." Det var Håkon den gode som ga ordre om vardebygging på midten av 900-tallet. Vardene skulle varsle krig og ufred fra Svenskegrensa til Hålogaland på 7 dager. Et sagn forteller at det var Nume "den bretske", en av Håkons betrodde menn, som ble med han da han kom tilbake fra England. Han var forvalter av kongens eiendommer i Sikringssal, og fikk i oppdrag å bygge vardene langs Numedalslågen. Det kan ha vært han som har gitt navnet til Numedal. For etter at han hadde bygd varden kom han til Rollag og bygde seg går der. Når varden brant siste gangen har man ikke noen sikre kilder om, men det er sannsynlig at den brant i 1807, for da brant vardene i Sigdal. I lia under varden skal det være en hule der det holder til en drage. I sagnet fortelles det at den flyr over dalen til en hule i Sørkjenuten, der den også har en hule.

Etter at vi hadde sett varden gikk vi litt tilbake der vi kom fra, og så fulgte vi skilt til "utsikt" som vi hadde sett på vei opp. Bare en liten tur den veien førte oss til en fantastisk utsikt over Numedalen (noe av den), mange av fjellene rundt (bl.a. Blefjell) og nærmest ned til Rollag, der vi kjørte igjennom sentrum for å komme opp til Vrågåfjell. Vi hadde kanelsnurrer og Solo til lunsj på dette vakre stedet, før vi trasket tilbake ned mot bilen, samme vei som vi kom.

Turen på UT: http://ut.no/tur/våger-du-deg-til-vrågåvarden

Det er så lite som skal til... :)

Etter å ha fått litt inspirasjon hist og her, foreslo jeg at vi malte de brunlakkerte vinduskarmene innvendig hvite. Forslaget ble tatt godt imot, så vi fikk med oss litt hvitmaling, og så gikk vi igang. Selv om hytta er liten, har vi 5 vinduer, og hvitmalingen utgjorde faktisk et hav av forskjell! Hytta virker større, lysere og luftigere. Med litt strategisk ommøblering i tillegg, syns vi plutselig at vi hadde rene danseplassen :)

Hyttemessa

På søndag var vi på hyttemessa på Exporama, Hellerudsletta. Utrolig mye fint i både utstyr og hytter. I tillegg til messehallene inne, så er det ute på messeområdet også satt opp 10-15 hytter fullt innredet slik at man kan gå inn og se. Hyttene er satt opp som et helårshyttesenter, slik at man kan egentlig dra og besøke disse hyttene resten av året også, men som den ene messeansatte sa så ligger de egentlig litt for godt gjemt til at folk vet at de ligger der. Det er alt fra typiske sjøhytter med maritimt interiør til laftede fjellhytter med veranda i annen etasje. For å si det sånn; det er jo lov å drømme... de fleste av dem er jo større og mer luksuriøse enn mange boliger, men det var jo gøy å late som om man var på utkikk der man stod og nikket interessert og hørte på mens hytteselgeren prøvde å overtale oss til kjøp av en hytte som vi skulle få til "rett under en million" når vi  var klare for å bestemme oss... Vi sa vi måtte tenke oss litt om, og fikk med en brosjyre med plantegninger og det hele... hehe. Dét hadde vært noe; og bare dra dit og plukke seg ut en hytte og si "den vil vi ha!" :) 

Påske på hytta

Litt spente kjørte vi opp til hytta, etter et fravær på et par måneder i en periode av året når snøen laver ned som verst. Men etter å ha sett for seg alt fra at hytta måtte graves fram fra et berg av snø til at taket hadde rast sammen og blitt til pinneved, ble vi gledelig overrasket over å se at hytta var bar, med bare en del snø på plattingen utenfor. Da kunne påskekosen begynne! :)
Vi hadde såklart tatt med langrennskiene, så langfredag gikk vi Eksundrunden (9 km) i strålende solskinn. Utpå ettermiddagen møtte vi hyttenabo (vel, i allefall nære unna) Hanne på uteserveringen på caféen og tok oss en velfortjent øl eller tre i solveggen, og endte også opp med å spise middag der :)
I lengre tid har jeg sett at folk har lagt ut bilder av Solobua, og etterhvert forstått at denne er både kjent og kjær på Blefjell. Derfor bestemte vi oss for å ta en skitur fra Strutåsen til Solobua etter påskeaftenfrokosten. Det eneste aberet er at Strutåsen ligger på andre siden av Blefjell, og for å komme dit må man kjøre rundt og opp igjen. Så det ble en times kjøring fra Blåberg, nesten ned til Kongsberg, og opp mot Bolkesjø og Rjukan, til Liatoppen. Påskeaften bød også på gnistrende solskinn og fine løyper, og med en tur på 2,7 km med 19 m høydeforskjell på hele løypa så ble det en fin og avslappet tur bort til Solobua. Midtveis fikk vi også låne litt klister av en snill forbipasserende som så undertegnede gjøre et type Donald-bananskall-"bena i været"-tryn stående stille på flatmark. Ganske godt jobba. Det stemte riktignok at vi hadde glemt klisteret på hytta før vi dro (så det var både litt varierende gli og bakglatt med gårsdagens klister), men det gikk nok litt på langrennsferdighetene til undertegnede også ;) Vi takket så mye for den ambulerende smørehjelpen og ønsket god tur videre.
Framme ved knutepunktet Solobua var det masse blide og turglade mennesker, ski og staver i skjønn forening, og brus, is og sjokolade. Vi kjøpte oss noe å drikke og en kvikklunsj (obligatorisk vel?) og satte oss ned på en stein mens vi slappet av i sola. Jeg fikk også kjøpt plaster etter å ha sprukket en av vannblemmene jeg hadde innsiden av tomlene etter turen dagen før. Jeg går nemlig ikke med hansker hvis jeg kan unngå det. Fingrene liker jeg å ha fri. Men det har jo sine konsekvenser... avreven hud og åpent sår. Men det hører med. Da har man i alle fall følelsen av at man har vært ute på tur og gjort en innsats :)
Turen tilbake fra Solobua gikk raskt, og så kastet vi oss i bilen igjen. Heldigvis er vi begge glade i bilturer, og med så fint landskap å kjøre igjennom så gjør det oss ingenting at det er litt vei til turmålene. Vi rakk en øl i sola den ettermiddagen også, men så slappet vi mest av på hytta med påskegodt og noe godt i glasset.

Søndag morgen ble som vanlig brukt til å rydde, vaske og pakke. Vi har ikke innlagt vann, så derfor må oppvask skje i et felles do/dusj-hus som ligger like ved hytta. Det som er litt morsomt (med tanke på dagens samfunn) er at, fordi disse bygningene ble bygget omkring 60-tallet, så er det bare oppvaskkum på damesiden av bygget... Det gjør meg igrunn ingenting å vaske opp, men det er jo en liten artig påminnelse om at tidene var litt annerledes før. Turen hjem forløp uten kø (fordi vi dro tidlig, og sikkert fordi været var så bra at folk bestemte seg for å utsette hjemreisen siden det allikevel var fri på mandag), men med to elg hoppende over veien ned mot Kongsberg. Det gikk heldigvis bra :)

Første skitur (langrenn) på ca 25 år... :)

Jeg fikk langrennsski, staver og sko i julegave av Øyvind, så da vi endelig fikk en ledig helg til å dra opp på hytta så planla vi å få gått en tur på ski. På forhånd hadde vi fått anbefalt en grei løype som kalles Blåbergrunden som skulle ta ca en time (selv om  man ikke er verdensmester på langrenn). Det snødde tett da vi kjøre oppover på fredagen (for 2 helger siden) og det hadde kommet ca 140 cm med snø siden onsdagen før, så det skulle absolutt være snø nok til skitur. Vi er så heldige at vi har skiløypene rett utenfor hyttedøra, så lørdagen spiste vi en god frokost og så la vi i vei. Løypene blir ofte og godt preppet på Blefjell, så vi hadde kjempefine forhold på turen innimellom koselig snøkledd skog. Det var helt stille som det bare kan bli oppå fjellet, og det eneste lyden kom fra oss, og at det innimellom drysset snø fra tunge grantrær. Skikkelig fint var det! Vi syns nå vi bare fulgte løypa, men vi hadde nok tatt av et sted, for vi endte opp med å gå 2t 40 min og ca 1,2 mil. Men det ga oss verdens beste samvittighet, og når vi i tillegg møtte Hanne, Sigurd og Rita-Vivi på Blåberg café for Irish, øl og middag, så ble det summa summarum en kjempefin dag, og en kjempefin helg på hytta :)

Her kommer vinter'n... :)